OE2 – generasjonsbolig

Det 100 år gamle to-etasjers huset hadde tjent familien i nesten 30 år. Bar­na var ute, og tiden var inne til å se fremover.

Programmet/hovedpremissene ble formulert av min kone: åpenhet, lys, brede dører, ingen terskler; rullestol og rullator ble nevnt. Mulighet for oppdeling, arbeidsværelse, gjesterom, og helst ingen synlige stikkkontakter. Trær, blomster og mose på tomten måtte ikke røres. 

Enhver byggeoppgave springer ut av en oppdragsgivers visjon og tilgjengelige ressurser, teknologi og kunnskap. De økonomiske ressursene var her et gjeldfritt hus og en tomt stor nok til å smyge inn et nytt hus som kunne kobles til det gamle.

Byggingen startet i desember 1999, innflytting skjedde i mai 2001. Jeg var selv ansvarlig samordner og arbeidende byggeleder. Alle håndverkere var kvalifiserte enmannsbedrifter som arbeidet etter avtalt timesats. Målsettingen med denne organiseringsmodellen var at resultatet skulle holde høy kvalitet, og at prosessen skulle være positiv og kreativ, med mulighet for justeringer og endring av utformingen underveis.

Det har alltid vært en målsetting for meg å benytte prefabrikasjon, elementtankegang og industriell produksjon av bygningsdeler i størst mulig grad. Elementene til dette bygget ble fremstilt på fabrikk, mindre verksteder eller på byggeplassen. Prototyper og utprøving i full størrelse, nøyaktig utmåling og hyppige verkstedbesøk bidro til at feilleveranser ikke forekom. 

Isoblokk ble valgt som hovedmateriale. Dette ga en modul på 25 cm i lengden, 26,5 cm i høyden og en akseavstand for hovedkonstruksjonen på 4,0 m. Ingen blokker ble hugget i stykker, og gulvfliser og glassbyggestein finnes i modulmål 25 x 25 cm. 

Alle detaljer ble tegnet i mål 1:1, diskutert med håndverkerne og eventuelt endret i forhold til fullskalaprøve. Tegningene ble utført på frihånd på plastark og eksisterer bare i ett eksemplar, nemlig det som vi brukte på byggeplassen.

Huset består av en romsone og en gangsone. Bare våtrommene har faste skillevegger. Romoppdelingen for øvrig er gjort med skapenheter med glassfelt over.

Uavhengighet mellom konstruksjonene og de tekniske anlegg er et brukbart prinsipp både i stor og liten skala. Hulrom­met mellom dobbeltsøylene er avdekket med 12 mm hvitmalt finér. Finéren skjuler et åpent el-anlegg som betjenes av prog­rammerbare industribrytere. 

Oppvarmingen skjer ved røranlegg i gulvet, matet av varmepumpe via vannmagasin på 2 000 liter. Utredning for tilkobling av solfangerkrets pågår.

Huset er plassert i et miljø med variert villa- og rekkehusbebyggelse. Kommunen forlangte en estetisk redegjørelse for tiltaket i seg selv, og i forhold til omgivelsene. Den endelige plassering i terrenget ble bestemt etter utprøving med lekter og tau i full målestokk.

Fargesettingen er hentet fra omgivelsene, le Corbusiers fargesystem og ørkenen i Nord-Afrika. Modulor-mål er brukt der dette er naturlig. Bygging av en del møbler og innredning i husets verksted gjør at begrepet ‘hjemmelaget’ ofte kan brukes. 

Min gamle lærer, arkitekt Knut Knutsen, snakket om «uvesentlige hus», små dimensjoner, knoppskyting og stedlig tilhørighet. Det sitter ennå.